Københavns Universitet

ONP: Dictionary of Old Norse Prose

Word

gengr adj. [superl. -str]

I.

1) som kan gå, som er i stand til at gå, bevægelig
 ● eiga gengt (í) kirkju som har ret til at gå i kirke
2) gangbar, gyldig
3) farbar, fremkommelig, med let adgang
 ● (er) gengt [e-t / at e-m / til !]

II. (cogn.)

Forms: gengr (7); gengt (6); gengstir (1); geingr (1); gengh (1); geingt (1); geíngr (1);

Compounds: á- (3), arf- (45), at- (1), auð- (1), bjarg- (1), bratt- (3), fram- (45), gjald- (5), greið- (2), heiman- (1), hlut- (5), hǿg- (1), innan- (4), jarð- (1), kirkju- (4), mann- (1), nǽr- (1), ó·arf- (1), ó- (2), sam- (2), skuld- (2), út- (1), þing- (3), þung- (2), ǽtt- (5)

Gloss.: EJ; ClV; Fr; Hertzb; Bin; LP; AH; deVr (gengi); Fr4; NO; ÁBlM; Bl

Literature: Heidermanns 1993 230; Nordling 1930 46

Genre. (expected): historical works: 5 (3); family sagas: 4 (2); legal works: 4 (2); contemporary sagas: 2 (1); religious works: 2 (5); charters: 1 (1);

Þorbjörg Helgadóttir — April 2017