Københavns Universitet

ONP: Dictionary of Old Norse Prose

Word

dauða·fylgja sb. f. [-u]

dødsfylgje (ɔ: væsen der bebuder snarlig død) ‖ fetch (boding imminent death)

cf. simplex fylgja (42)

Forms: dauðafylgju (1);

Gloss.: EJ (dauði); ClV (dauði); Bl

Literature: Friesen 2015 [SS 87] 257

Genre. (expected): family sagas: 1 (0);