Københavns Universitet

ONP: Dictionary of Old Norse Prose

Citation

2taka vb.DN VIII (*1340›apogrˣ) 13833

ONP Reader

AM dipl norv apogr XVIIˣ (c1700)“Diplomatarium Norvegicum”

(Unger & Huitfeldt-Kaas 1874 [DN 8], 138)

[e-n/e-t / e-m/e-u] [e-u / með e-u / við e-u] [til e-s] [um e-t / at e-u] [e-m/sér]
 ● ‖ impers.: tekr [e-n/e-t / e-m/e-u] [e-t]

citation slip

138

bioðr til vaar sem ydars vinars þat yðr væl lijkar. hæilsom ver gerna
fru Elini. ok dœttrom ydrum iumfrvnum ok ollum odrum vinum ok var-
nade. yðr ok alla yðr væl viliande gœymi gud ðrotten med sinni naad
ok miskun. vttan enda. Scriptum Bergis in crastino Scolastice virginis
anno domini m.o ccc.o xl.o

   1 Trykt i Saml. t. d. n. Folks Spr. og Hist. V. S. 568-72 og i Dipl. Svec. IV.
No. 3447-48 efter Barh. IV (E), S. 757-60, men som Norge uvedkommende ikke
medtaget her.


Biskop Haakon takker Kong Magnus, fordi han har benaadet en Fange, og
beklager sig over, at Provsten (ved Apostelkirken) forebringer Kongen
urigtige Ting, navnlig angaaende Heinriksgaard i Bergen, samt beder, at
Sagen maa henstaa indtil videre.

Efter Apogr. Arn. Magn. (Trykt i Saml. t. d. n. Folks Spr. og Hist. V. S. 147-48.)

126.
1 Marts 1340.
Bergen.

Ad dominum regem.

Firir allan goduilia er þeer hafir oss iamlegha teedan hofuum
ver hwarke snilli til. ne meghom. so ordom tilkoma yðr þakka. sem ver-
dught være. ok ydrum heider stœde: þo namfnlegha ok serlegha þokkum
ver ydarre konunghleghre tighn os kærre: þa mykla hiollp. miskun ok
naaðr er þær væittur mannenom sem fangaðr var ok lijf gafwor.1
bidium ver gud allzualldanda. at hann værdi yður værdlaun ok ambun
þessa hæims med sinum naaðom. en annars hæims med æilifri dyrd.
fast ligger profastren vm. sem oss þykkir yðr at rœra vm vaarn vrett
ok kirkiunnar j. Biorgwin. tiande j þui lyghi ok ranguisi sina. sem
enghin reettende hefir til sik med at veria. sem ver hyggium at rœy-
nazst skuli. late gud hann sialfwan openbæra. hwat dygd hann hefir til
yðar ok yðra vina. Tolum ver þetta vm Hæinregsgard j. æinni græin,
en Gunnar mun yðr þaðan af lenghra kunna at rekkia. bidium ver yðr
at þær later þetta maal standa. vttan frammare framfærð. þar til er gud
vil at þeer komer sialfer j. landett. eðr æina hwæria menn tilskipi. þa
sem þetta maal skode. eftir þi. sem reetslegazst ok loghlegazst se. bæde
firir gudi ok monnum. faam ver nokott merkileght vndirstanda. þat
sem yðr ma taka. skulum ver þat yðr gærnsamlegha sem (giorst)
skrifwa, yðr ok ydarn hæiðr ok alla yðr væl viliande gœymi ok værnde
bleszaðr gud med sinni hende vttan enda. Skrifwat j. Biorgwin. Kal.
Martij anno domini m.o ccc.o xl.o

   1 Se ovenfor No. 122.