Københavns Universitet

ONP: Dictionary of Old Norse Prose

Citation

áminning sb. f.DN VII (*1338›DonVar 1ˣ) 17034

ONP Reader

DonVar 1 Barth E folˣ (c1675-1700) 703-705“Diplomatarium Norvegicum”

(Unger & Huitfeldt-Kaas 1869 [DN 7], 170-171)

3) [til e-s] (om gave) påskønnelse ‖ (of a gift) token of appreciation

sendom ver ... er þetta æi vttan hin minzsta ok fatœkazst‹a› aminningh til þess godvilia er ver værem ydri gœdsko skyldugir

170

oss lofua til þessarar ferdar fœra værda. Seghium ver yðr þo at ver
hofuum skrifuat til vaars vyrdulegs herra erkibiskupsens hæimlœyfui
bæidandezst, so at ver sendim þo firir oss procuratores cum pleno et
speciali mandato. Dross til þess ok en nokot so dregr vanmætte ok
krankleiki, sem gud man vmbetra þeghar honom lijkar ok mykit betrat
hefuer sem blæzsat se hans namfn. Skulum ver sem fyrst yðr kun-
night gera, hwilijk æðr hwær andswor ver vm þetta vaart ærende
faam. Af hiarta þokkum ver ok yðr gerna þat bod er þer budur oss
vm brœde vaara. skulu þæir þat ok annat æfter ydrum vilia ok raade
gera, en bæde ver ok þeir vilium ok skulum þat gera, sem yðr meghi
þekkileght væra. Tidendalaust er her flest allt aat sua bunu. Gœymi
etc. Skrifuat j Biorguin in festo sancti Antonii abbatis1, anno domini
m.o ccc.o xxx. viijo.

   1 dvs 17 Januar, som er urigtigt, se ovenfor No. 149 og 153; formodentlig
menes Antonius Patavinus (13 Juni).


Biskop Haakon tilskriver Biskop Jon af Skaalholt et venskabeligt Brev, over-
sender ham Gaver, et kongeligt Beskjærmelsesbrev samt Hilsener og Ef-
terretninger fra Broder Peter Abo og gjör endelig Forespörgsel om Ma-
leren Thorarens Absolution.

Efter Afskr. i Barth. IV (E) S. 703-5. (Trykt i Saml. t. d. n. Folks Spr. og Hist.
V. S. 121-23 og Finni Johannæi Hist. eccles. Island. II p. 90-92).

155.
14 Juni 1338.
Bergen.

Ad Johannem episcopum Scaloholtensem.

[Salutatio ut prius1]. Ydrum kærleika gerom ver kunnight at
nokot so vanmætte oc krankleika hofum ver haft fra oskodens deghi
ok hingat til snyzst þat nu þo fast til bata sem ver gudi þokkum ok
þi vurdum ver seinazst varir um bunad þeirra godra manna sem nu
fara til Jslandz aat þesso sinni enda maatte her hwarke vin fa ne adra
luti er vinum sinum være sendande kom alldri af Flaandr ne Englande
so mykit at æitt kær af raudu hwitu ne sœto vini vttan sliikt sem kom
af Þydesko lande vinum de Reno. ok þo þœyghi gott. sendom ver ydr
bidiande at þer æi fyrirsmaar ein hæidneskan væf skinande, oc æin
budk med gingibraad, er þetta æi vttan hin minzsta ok fatœkazst(a)
aminningh til þess godvilia er ver værem ydri gœdsko skyldugir, sku-
lum ver umbœta med þæim skipum er siidare fara ef gud vill at nokot
meghi til manna koma af Flaandr edr Englande, sendom ver ydr ok
æitt varnadarbref konungs vaars undir þviliikri forma sem þer megir
sealfvir sea.2 que si vobis videatur in articulo vel articulis defectiva,
nobis super hoc plene rescribatis, et novam vobis temptabimus procu-