Københavns Universitet

ONP: Dictionary of Old Norse Prose

Citation

áminning sb. f.DN II (1301) 5531

ONP Reader

AM dipl norv fasc VII 2 (1301)“Diplomatarium Norvegicum”

(Lange & Unger 1852 [DN 2], 55-56)

1) det at erindre (ngn) om (ngt), det at huske på (ngt), erindring ‖ reminding (sby) about (sth.), reminder, recollection of (sth.), remembrance, memory
 ● sǽllar/... áminningar (om afdød) “salig/... ihukommelse” ‖ (of a deceased person) of blessed/... memory

þa synnðu brœðr bref opet sælar aminningar ærkibiskups Jons. ofalsat ok ospellat i nockorom lutt

55

þetta bref gort i Aslo. palmsunnu dagh, a adru are rikis vars, Snara
Aslaks son insiglade, Gunnar klærkr ritade.


Arne, Abbed i Nidarholm, af Paven valgt Dommer, tildömmer efter de af-
hörte Vidner og Erkebiskop Jons Gavebrev samt Biskop Narves og Peter
Matas Dom Nidaros Domkapittel Mærens Kirke med Gods, som i nogen
Tid urettelig var bleven det forholdt. (jfr. No. 37 og 50.)

Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 7. No. 2. Levning af Seglet.

63.
1 Juli 1301.
Nidaros.

Arne abote j Holme gæfinn domare af paualægo sæte, millim
korsbrœðra i Niðarose af einni halfu, ok Eysteins a Leini, ok Bergliotz
a Bulungi af annare, vm þat sem þeir kiæra a þa vm inntæckiur Mær-
ens kirkiu, sænndir allum þeim sem þetta bref sea æða hœyra, ok j
lyðni ero við guð ok heilaga kirkiu q. g. ok sina. Ver gerom allum
monnom kunnigt at æftir herra pauans brefe, ok boðskap, til kallaðom
vaar. huarotuæggiu halfu korsbrœðrom ok þeim Eysteini ok Bergliote,
vij. nattom firir Botolfs voku, komo brœðr ok þeira vmboðs maðr til
vaar j firirnæmfdom tima, en Œystein ok Bergliotr komo æigi fyrr enn
ij nattom æftir Botolfs voku, ok þa huaromtuæggia veranðe firir oss,
ok innvirðlægo proue a hafðu ok loglægo, vm kirkiuna a Mærene, ok
hennar goðz, millim brœðra ok þeira Œysteins ok Bergliotz. geck Œy-
steinn a Leini við i ðome firir oss þa at han vissi at brœðr atto Mær-
ens kirkiu vm daga ærkibiskups Jons, ok þeir fænngo mer vmboð vm
hana, tiunð þeira saman at taka, ok sua gerda ek sagðe han vm iij
vætr, flutti ek vm ij aar tiundina vt til communs þeira ok þeir toko
við, enn a þriðia are logðu þeir til kirkiunar, her æftir svor han fullan
bokar eið, þa geck fram sira Nikulas prestr er þa sanng a Mærene,
ok tok sua til bokar, at han vissi þat at korsbrœðr j Niðarose atto
Mærens kirkiu, ok varo j frealsre hæfð hennar ok toko goðz *hannar
ok sao firir sem eiganðe, vm nockora iij vætr, ok vt var flutt tiunð
til þeira. her æftir suor han fullan eið, þa synnðu brœðr bref opet
sælar aminningar ærkibiskups Jons. ofalsat ok ospellat i nockorom lutt,
ok marger þar skilrikir mænn saa brefet ok jnsiglit, ok kænndu hans
insigli vera meðr aluaru. vattade þat sua at þeim skilldi i hænnðr greið-
azt tiunð or Œfre halfu ok godz Mærens kirkiu sem korsbrœðr fænngi
vmboðs mænn til, saman at taka, æftir þat varo synnd bref meðr ij
manna insiglom er korsbrœðr hafðu verit, ok nu varo æigi, ok hafðu
boret þeim vitni siðan her vm at ærkibiskup Jon gaf korsbrœðrom
Mærens kirkiu frealslæga æiga ok varo j hæfð. toko tiund hennar ok