Københavns Universitet

ONP: Dictionary of Old Norse Prose

Citation

áminning sb. f.DN IX (*1338›apogrˣ) 1271

ONP Reader

AM dipl norv apogr XVˣ (& DonVar 1 Barth E folˣ (c1700 & c1675-1700) 699-700) — “Diplomatarium Norvegicum”

(Unger & Huitfeldt-Kaas 1878 [DN 9], 126-127)

1) [e-s / um e-t] [við e-n] det at erindre (ngn) om (ngt), det at huske på (ngt), erindring ‖ reminding (sby) about (sth.), reminder, recollection of (sth.), remembrance, memory

Minnumszt ver giorlla at Biarne gerdi nokora so. aminningh ok tiltolu vm þat sama vær

127

vm Gripar. Minnumszt ver giorlla at Biarne gerdi nokora so. amin-
ningh ok tiltolu vm þat sama vær. suaraðe vaar vyrdulegr herra er-
kibiskupen sem oss minnir at heilogh Niðaross kirkia. hafdi þat sama
vær. lenghi fylght ok hefdatt. efter þi sem frammaszt huæszt han til
vita. ok þat skyldo þer giorlla vita sem han sagðe. en þer sogðuszt
eighi frammare til vita en at vaar herra erkibiskupen Eilifuer hefdi haft
ok fylght þi sama væri .j. vaars herra konongsens barnðome. en at þer
segdir at han hefdi vndandreghit. meghom ver með enghom hætte min-
naszt. ei hyggium ver ok at þer hafuer honom nokorn tima hallmælt
lifwanðom eðr framfornom með þi at ver vissum huatt kærleika han til
ydar hafðe. ok þer til hans. varlla hygdim ver ok. at ver skylldim
hœyra honom hallmællt væra. so at ver letem þat vm oss vttan nokors
ordz eðr andsuara lijda. Skrifuer til vaar kunnlegha sem ydars vinar. er
gerna vilium ok skulum þat gera er yðr meghi væl lika. Gœymi yðr
gud nu ok jamfnan. Skrifwat .j. Biorghwin. jn die circumcisionis
anno domini. m.o ccc.o xxx.o octauo.


Biskop Haakon af Bergen fratager efter sit Kapitels Raad Hr. Erling paa
Birkeland dette geistlige Beneficium, efter at han först forgjæves er ad-
varet mod at beholde sin Frille og derpaa suspenderet fra sine geistlige
Forretninger.


Efter Afskr. i Msscr. Barth. IV (E) S. 422-23, jfr. m. Apogr. Arn. Magn.
(Se nedenfor No. 115 og P. A. Munch, D. n. Folks Hist. VII S. 328).

109.
17 Januar 1338.
Bergen.

In nomine domini amen. Cum nos Haquinus dei gracia
episcopus Bergensis, te domine N. Erlinge, quondam de Birkilande,
sepe sepius monuerimus, super focaria tua, immo fornicaria, de cura et
curia tua dimittenda, moribus tuis et excessibus corrigendis, ac eciam
penitentia super commissis delictis peragenda, quamvis tu, fronte effronti
ac animo infrunito, precipientis salubria monita ac precepta et perun-
gentis fomenta contempseris, non sine multorum scandalo et exempli
pernicie. Nos diucius scelera tua conniventihus oculis sub dissimula-
cionis velamine preterire non valentes, sicut non audentes, ad convin-
cendam, si fieri potest, tuam obstinaciam, te defraudantem memoratum
beneficium serviciis sibi debitis, vix sine clavium contemptu, licet prius
satis canonice monitum, immo ab officio ipso jure suspensum, ad hec
premissa tibi trina monicione canonica, communicato fratrum nostrorum
consilio, tuis exigentibus demeritis, beneficio prelibato de Birkilande
sententialiter privamus, et privatum denunciamus in hiis scriptis, Lecta